Han har flis i munnen og musikk på hjernen

Han har flis i munnen og musikk på hjernen

- For hver dag som går, blir musikken en større del av meg. Og jeg håper å kunne berike andre med den, sier Jonas Omland Skjæveland.

 

Jonas syntes alt hadde klaffet. Så kom en svenske helt oppi fjeset hans og bannet.

Ofte føler denne unge klarinettisten at konsertene burde ha gått enda bedre, kanskje fordi han er litt nervøs og binder seg, slik at fingrene ikke løper så lett som de burde, men denne gangen hadde han en god flis i klarinettmunnstykket, denne gangen kunne han bare slappe av og lage god musikk sammen med pianisten, denne gangen var det som om samtlige planeter ordnet seg på linje for at alt skulle klaffe for ham.

Svensken

Og etterpå, etter huskonserten på korpsseminaret på Moi for et par år siden, kom alle tilhørere bort og dusjet ham med ros. Men så nærmet en svenske seg: Han hogger tak i Jonas Omland Skjæveland, stiller seg helt inntil fjeset hans, åpner munnen og utbryter:

- Det här var jävlig bra!

Attesten kom fra Marcus Levin, trommis som har slått igjennom og vel så det. Derfor overrasker det oss lite at Jonas denne sesongen spiller med Stavanger Symfoniorkester (SSO), takket være samarbeidet mellom orkesteret og Equinor. Flere katedralskole-elever før ham har nytt godt av talentordningen.

Ferrari

Den første av fire produksjoner er unnagjort for Jonas: Arif og Unge Ferrari i harmoni med SSO.

- Å spille sammen med profesjonelle er jo en vanvittig flott mulighet, samtidig som jeg blir redd for å drite meg ut med falske toner. Klarinetten er jo nådeløs.

- Snakker vi om et mulig torturinstrument?

- Klarinetten kan være verre enn blokkfløyte, men så uendelig nydeligere hvis du mestrer den, sier Jonas.

Jonas klarinett2

- Honorar får jeg ikke for å spille med SSO, men jeg lærer mye, får noen gratis lunsjer og slipper en del timer på skolen, opplyser Jonas.

Levebrød

Han er blitt en så tung bruker av dette røret av den harde, afrikanske tresorten grenadilla at han håper å gjøre det til levebrød. Neste år, når videregående er utblåst, skal unggutten prøvespille på ymse læresteder i Norge og utlandet.

Det var i åtteårsalderen han ble klarinettist, i Våland skolekorps. Til å begynne med gikk ikke luften ut av ham med stort velbehag. Fortsatte gjorde han likevel, for moren og faren hadde snakket med spillelæreren. Nei, denne gutten skal ikke slutte!

- Jeg var ingen Wunderkind, sier Jonas, en kar så fornuftig at han har hatt tysk på videregående. Læreren hans både på Kulturskolen og på Katedralskolen, Maren Emilie Vignes, viste eleven hva han skulle øve på. Gjør dette og dette og dette i ti år, da blir du flink, erklærte hun.

Skummelt

Flink er Jonas blitt, men samtidig klar over at han kaster seg ut i en potensielt skummel karriere det neppe er mye penger i. Derfor trøster han seg med et sitat fra den berømte cellisten Gregor Piatigorsky, uttalt med russisk bjørn-aksent: "We all have to be great servants of art".

At klarinett-toner kan få sjeler til å logre, fikk Jonas erfare da hans forbilde, østerrikeren Matthias Schorn, spilte "Kvartett til tidens ende" i Domkirken under siste kammermusikkfestival.
- Schorn fylte hele rommet med lyd. Jeg kom nærmest i transe. Etterpå skyndte jeg meg hjem for å prøve å finne ut hvordan han fikk det til.

Jonas klarinett3

Klarinetten er et gammelt instrument med konstruksjonsfeil som ikke er blitt rettet opp. Dem må musikeren glatte over, ifølge Jonas.

Del denne artikkelen på:

Alder: 18.

Bosted: Våland

Elev: Klasse 3MDG, Stavanger katedralskole.

Planer: Studere klarinett etter videregående.

Forbilder: Klarinettistene Matthias Schorn (østerriker) og Martin Fröst (svenske).