Oldemoren unnslapp Hitler, Lydia sa farvel til Castro

Oldemoren unnslapp Hitler, Lydia sa farvel til Castro

- I Norge er jeg litt redd for å si at jeg er jøde, siden noen later til å tro at alle jøder støtter Israels politikk.
 

 

Hun er utdannet skuespiller fra Havanna og har opplevd flere brå sceneskift før hun kom til Stavanger.

Hvorfor ikke innlede historien med kjærligheten, den kjærligheten som plutselig slår ned i to mennesker og gjør dem uatskillelige?

Dette hendte for vel 20 år siden i Havanna, hjembyen til Lydia Lápidus Radlow. En av venninnene hennes kom farende. Oppskjørtet.

- Jeg har møtt en gutt du hadde elsket. Du må treffe ham!
- Jeg liker ikke å bli spleiset på den måten, parerte Lydia.
- Men han er som skapt for deg!
- Nei, takk, du må ikke prakke noen på meg.
- Men bli med da!

Lydia ble med. Venninnen snakket om fire unge menn som hadde tatt et års pause fra studiene i Trondheim. Det var noe eksotisk over nordmenn, og de cubanske jentene svermet rundt dem. Hvis det da ikke var omvendt.

Da Lydia ble med, skjedde det fordi hun skulle levere noen brev et stykke unna. Brevene var til moren til en venninne  som bodde i Canada. Når vi har tatt bussen og levert brevene, treffer vi de norske guttene, lød avtalen med den spleiselystne jenta.

Lydia hilste på studentene fra Trondheim. Og snart skulle livet hennes få en helt ny kurs.

Uro

Hun hadde uro i kroppen, den jødiske skredderen Jaisore Radlow i byen Lomza nordøst i Polen. Jaisore været fare. Gjennom årtier var jøder blitt utsatt for blodige forfølgelser i Russland. Særlig populært var dette folket heller ikke i Polen.

Nå så Jaisore det som skjedde i Tyskland, hos den mektige naboen i vest. Der ledet Adolf Hitler sitt nasjonalsosialistiske parti. Alt annet enn fred og fordragelighet sto på partiets program.

Jaisore hadde mistet ektemannen. Da en ny frier meldte seg, også han jøde, svarte hun ja. Men det skjedde på én betingelse: -Du flytter med meg og mine tre sønner til Cuba. Dit har en av mine brødre allerede emigrert, og der slipper vi jødehatet.

Etter den lange reisen over havet i 1927 steg Jaisore i land i Havanna. Der fortsatte hun som skredder. Nøye fulgte hun med på den illevarslende utviklingen i Europa. I Tyskland hadde krigshisseren og jødehateren Hitler grepet makten.

Tilbake

Snaut ti år etter at hun reiste til Cuba, vender Jaisore tilbake til Polen. En dag står hun i huset til sin søster. I skyggen av Hitler er de jødiske slektningene i fare. Derfor er hun kommet. Nå tilbyr Jaisore seg å ta med et av søsterens seks barn til Cuba. Men hvilket?

- Ta med Golde, den eldste, sa moren.

Da var jenta 18. Siden så hun aldri familien. Resten av sine dager levde hun i håpet, selv om hun hadde fått høre en grufull beretning. Den kom fra mannen som hadde vært kjæresten til en av Golde Givners søstre.

Mannen hadde greid å rømme fra konsentrasjonsleiren Treblinka. Der var også kjæresten og hennes familie. Mannen tryglet jenta om å bli med på et fluktforsøk. Men nei. Hun nektet å forlate foreldre og søsken. Mannen gjemte seg i skogen, og derfra så han tyskerne tvinge familien Givner til å grave et stort hull i jorden. Så ble jødene skutt og lempet i hullet.

Den grufulle beretningen nådde Golde etter at søsterens kjæreste hadde emigrert til Israel. Der greide han å oppspore Belke, Jaisores yngste søster.

Lydia portrett Cuba2

Lille Lydia i Havanna.

Cuba

Cuba. Sol, sang og dans. Jaisore Radlow og hennes familie fant seg godt til rette på den digre øya. Der møtte jøder aldri motbør. I det politiske liv herjet imidlertid den ene tropiske stormen etter den andre. Først var offiseren Fulgencio Batista landets eneveldige leder. I 1959 ble feid bort av den cubanske revolusjon med en skjeggete mann i spissen: Fidel Castro.

Luis Lapidus Mandel og hans kone Myriam trodde fast på Castros “revolusjonære, sosialistiske prosess”. Begge var ikke-religiøse jøder, Myriam barnebarn av Jaisore, utvandreren fra Polen. Fra Litauen stammet Luis’ familie. Med tiden skulle de fleste av parets slektninger emigrere til USA, lite begeistret som de var for Fidel. Men Luis holdt stand.

- Aldri sa far noe negativt om Fidel, selv om han sikkert så at mye ikke funket. Da han døde, tenkte jeg den merkelige tanken at han gikk bort for å slippe å føle på skuffelsen, forteller Lydia Lápidus Radlow, datter av Luis og Myriam og oldebarn av Jaisore.

Kommunist

Selv var Lydia en glødende ungkommunist, og hun hadde mer enn foreldrene å slekte på. Morfaren Aron Radlow, Jaisores sønn, var 13 år gammel da han begynte han som Castro-aktivist i Havanna. Atskillige gateskilter tagget han med kommunistiske slagord, og flere ganger ble han arrestert. Jaisore visste ikke hva hun skulle gjøre med den rebelske sønnen.

- Svikere! Svikere! Svikere!

Hvis noen skulle emigrere til USA, demonstrerte naboene utenfor huset deres. Også unge Lydia var stundom med i koret. Hun gjorde det godt på skolen og ble rekruttert til ungkommunistene. Men etterhvert mistet ungjenta gløden, fordi hun begynte å tenke selv. Da hun i studiedagene ble spurt om å gå inn i partiet, svarte hun nei.

- Fidel Castro gjorde mye bra, men også mye som var skadelig, sier Lydia i dag. Kontakten med familiemedlemmer som hadde flyttet til USA, var forbudt for innbyggerne i den kommunistiske ettpartistaten. Ringte Lydias tante til sin søster på Cuba, måtte denne straks legge på, etter en kort beskjed: “Du vet jeg ikke kan snakke med deg”.

Lydia portrett Cuba1

Bursdagsselskap. Mormor Eva Zaitman lager mat mens Lydia (i midten) og to venninner ser på.

Hva med Cuba i dag og i fremtiden?

- Miguel Díaz-Canel som overtok presidentvervet etter Fidel Castros bror Raúl, er en ubetydelig person. At Cuba blir et demokrati, kan jeg bare håpe. Dessuten håper jeg inderlig at folk på øya skal kunne leve av sin lønn. Mor på 74 er fortsatt yrkesaktiv som kontorleder på Casa de las Américas, et kultursenter i Havanna. Hun tjener bra, sammenlignet med andre, men har det likevel trangt, forteller Lydia.

Forelskelse

Tilbake til Havanna i 1997. Da Lydia hilser på de fire norske guttene, fester hun seg straks ved én av dem. Jo, det var han venninnen mente var som skapt for Lydia.

Hvis det er noe som heter kjærlighet ved første blikk, var det akkurat dette de opplevde, erindrer Lydia.

Hun snakket dårlig engelsk. Han snakket enda dårligere spansk. Likevel talte de dypt sammen, men ikke med ord.

Energisk og følelsesladd kroppsspråk. Man trenger ikke være skuespiller fra Havanna for å praktisere dette, man kan også være sivilingeniørstudent fra Sandnessjøen, Noruega. Det tok ikke lang tid før de to ble kjærester.

12000 kroner. Omtrent den summen brukte Bjørn Roar Pettersen på telefonsamtaler til Cuba i de første månedene etter at han hadde vendt hjem til Norge. Og såpass kunne de si med ord at de avtalte at hun skulle komme på besøk til Trondheim.

Lydia Bjørn Roar

Lydia og Bjørn Roar. Kjærleik.

Skillevei

- Hva gjør vi nå?

Da snaut tre måneder var omme, hadde Lydia og Bjørn Roar flere muligheter. Reiste hun hjem til Havanna, kunne hun ikke sette seg på flyet til Norge før etter seks måneder. Greide de å være borte fra hverandre så lenge?

Hvis hun ble i Trondheim, måtte hun skaffe seg en jobb for å få oppholdstillatelse, hvis de da ikke valgte en enklere, kjappere løsning: giftermål.

Da vielsen var over, styrtet de nygifte til politistasjonen i Trondheim med vielsesattesten, på den dagen visumet gikk ut.

Stillheten, den merkelige, men også fascinerende stillheten. Den stillheten som ga henne følelsen av å være blitt døv, eller ihvertfall av å ha bomull i ørene, helt til de fanget opp noen stemmer. Det var denne stillheten som møtte Lydia da hun kom til Norge for første gang.

Spetakkel
Lydia portrett3

Nordmenn er varme, men ikke så impulsive, mener teater- og dramapedagog Lydia Lápidus Radlow.

Når hun siden vender tilbake til Havanna, våkner hun klokken fire om morgenen. Det er da den første hanen i nabolaget våkner, før den neste istemmer kykkeliky-koret. Det er da hundene blir vekt av hanene og begynner på bjeffe. Det er da bussene og lastebilene begynner å brumme, undulatene begynner å kvitre, naboen slår på radioen og begynner å synge.

Stillheten har Lydia vent seg til, men hva med klimaet?

- Genetisk stammer jeg jo fra kaldere steder enn Cuba, så det går fint.

- Innvendig er vel nordmenn litt kalde?

- Nei. Mannen min er mye varmere enn meg. Men lite impulsive kan nok nordmenn være, i hvert fall her sør. En gang vi var på besøk i Sandnessjøen, sto svigermor og snakket med oss gjennom bilvinduet. Så kommer en kar forbi, sier hei og klasker henne på rumpa. Da tenkte jeg: Hvor er jeg nå? På Cuba? Rumpeklasking har jeg ikke opplevd i Stavanger.

Del denne artikkelen på:

Yrke: Teater- og dramapedagog på Stavanger katedralskole. Har hatt samme stilling på Lundehaugen og Vågen vgs. Før den tid arbeidet hun blant annet i prosjekter på Teaterhuset Avant Garde i Trondheim.

Opprinnelse: Født i 1971 i Havanna.

Utdannelse: Skuespiller fra teaterhøyskolen underordnet Universitet i Havanna.

Emigrasjon: Flyttet i 1997 til Norge.