Når de har lest hans nye bok, kan ingen sluke reklame rått

Når de har lest hans nye bok, kan ingen sluke reklame rått

Forfatter og lektor Torgrim Gram Økland lærer elevene å analysere reklame.

 

Ikea-katalogene blir aldri helt de samme når du har fått med deg analysen i et nytt læreverk.

"Å etablere «flatpakket» som et ikke-problem i kulturen er selvsagt viktig for å holde prisene nede. Slik fungerer det inkluderende for dem som ikke har så god råd", skriver Torgrim Gram Økland om IKEA-katalogen i sin trykkferske lærebok "Kommunikasjon og kultur 2" (se større utdrag nedenfor).

 

Torgrim er lektor på Katedralskolen og underviser i faget ved samme navn som boken. Det er et såkalt programfag, altså valgfag, og elevene kan ta det i Vg2 og Vg3. Men hva er vitsen med Kultur og kommunikasjon?

- Faget handler om å tolke og analysere tekster vi møter i livet, og her handler det om tekster i videste forstand. Hvorfor forstår vi tekstene? Med hvilken bagasje forstår vi dem? Slike spørsmål forsøker vi å svare på i faget, forklarer Torgrim.

Idédugnad

Året er 2006. Gymnaslærere fra Rogaland har stukket sine hoder sammen. De underviser alle i det ferske faget Kommunikasjon og kultur. Men lærerne har ett problem: De mangler lærebok.

I samtalen blir lærerne enige om hva som bør være med i faget, de samler stoff og setter sammen et kompendium. Men de er skjønt enige om at en ordentlig lærebok hadde vært tingen.

Det er da Torgrim Gram Økland og Øyvind Dahl, nå pensjonert professor på Misjonshøgskolen, bestemmer seg for sammen å skrive en slik bok. Dahl hadde allerede forfattet "Møte mellom mennesker", et verk med en del av emnene som burde være med i det kommende læreverket.

Forlag
TorgrimKK

Katedralskolens Torgrim Gram Økland er en av forfatterne bak den nye læreboka i Kommunikasjon og kultur.

- Vi tok kontakt med mange forlag, men fikk beskjed om at elevene i faget var for få til at det ble økonomisk forsvarlig å gi ut en lærebok, forteller Torgrim.

Løsningen ble å henvende seg til Nasjonal digital læringsarena (NDLA), et nettsted der det ble lagt inn en del stoff til Kommunikasjon og kultur. Men et fullverdig læreverk manglet fortsatt.

Så en vakker dag blir Astrid Todnem, Torgrims kollega på Katedralskolen, av Cappelen Damm spurt om hun kan skrive lærebok i faget. Hun svarer ja, får Torgrim med seg, men hun må senere trekke seg. Nå foreligger verket som inneholder tre lærebøker i én.

Den delen som i hovedsak handler om tekstanalyse, til bruk i Vg3, har Torgrim Gram Økland skrevet, mens Marthe Gallefoss Vanvik og Pål Fredrik Børresen står for de to andre delene.

Ikke rik

Og snart blir læreren på Katedralskolen en av landets velbeslåtte lærebokforfattere?

- Regner jeg ut timelønna, blir det veldig smått stell. I tre år har jeg holdt på med dette arbeidet i min fritid.

Det har vært strevsomt og morsomt. Kolleger har gitt meg råd og innspill, men uten elevenes medvirkning hadde det aldri gått. I klasserommet har jeg prøvd ut ideer og oppgaver og fått verdifulle kommentarer.

- Var det allerede i tiårsalderen du begynte å interessere deg for kontekstanalyse, diskursanalyse og postmoderne resirkulasjon?

- He-he, det kom nok litt senere. Da jeg studerte nordisk, kom jeg over den spennende boken "Tekst i kontekst". Siden har jeg hatt den i bakhodet, og boken er en av grunnene til at jeg tok fatt på læreverket.

Ny kontakt

Av og til tar tidligere elever kontakt og spør meg om hva jeg sa i forbindelse et emne i undervisningen. Noen vil også ha tilsendt en powerpoint jeg viste. Sånt er jo veldig hyggelig. De tidligere elevene kan studere språkvitenskap, litteratur eller juss.

- Det ser ut til at boken din ligger på et høyt nivå til videregående å være?

- Den inneholder relativt avanserte temaer, men jeg prøver jo å gjøre dem så lett forståelig som mulig. Elevene i faget er jevnt over veldig flinke, og en del har vunnet priser, også førstepriser, i konkurransen Forskningsrådet arrangerer for ungdom.

- Så kommer et spørsmål jeg har gruet meg til: Hvorfor skriver du på bokmål, når nynorsk er ditt morsmål?

- Vi diskuterte dette med forlaget, og jeg følte at folkene der var på gli, men av hensyn til økonomien ble det bokmål. Jeg tror ikke nynorsk hadde blitt noe problem. Vi får se hva som skjer hvis det kommer en revidert utgave. Fremfor alt er jeg veldig takknemlig for at Cappelen Damm gir ut boken, sier Torgrim.

Utdrag fra Torgrim Gram Øklands "Kommunikasjon og kultur 2":
Om IKEA-katalogen
"Når IKEA snakker om sin forretningside, er de tydelige på hvilken funksjon tekstene i denne kulturen har. De skal få mottakerne til å kjøpene varene. Når de snakker om visjonen, «å skape en bedre hverdag for de mange menneskene», kan den minne mer om et verdigrunnlag. Da må vi se på funksjon og verdier i sammenheng. IKEA ønsker å selge varene sine til flest mulig. De må altså henvende seg til en bred mottakergruppe og etablere et tekstkulturelt fellesskap med disse. Når vi ser på IKEAs suksess, tilsier mye at de har greid det. Men hvordan?
 
Monteringsanvisningene fra IKEA er kanskje det synligste og mest kjente teksteksemplet fra denne kulturen. De deler flere trekk med tekster fra andre sjangrer, for eksempel tegningene og snakkeboblene fra tegneseriekulturen, de rene bildene uten tekst fra barnebokkulturen og alle tekstkulturer som legger opp til lineær lesning.
 
Bildene av hyllen og de ulike delene den består av, framstår som realistiske, selv om de er tegninger. Personene er ikke naturtro, men de viser en menneskeform, uten personlige egenskaper. Noe av det samme ser vi i andre tekster i denne kulturen. Katalogene og nettsidene til IKEA viser ofte bilder av mennesker i mange ulike situasjoner: ulike tider av døgnet, ulike familiesituasjoner og ulike livsstadier. På den måten gjør teksten det lett for leseren å plassere seg i «monteringssituasjonen» eller «brukssituasjonen». Slik skaper tekstene et forhold mellom mottakeren og teksten i første omgang, og kanskje til tekstkulturen som helhet.
«Billy» er blitt til i en kultur der det er vanlig å sette sammen møblene selv. Begrepet «flatpakket» er godt etablert, i stor grad på grunn av IKEA. Å kjøpe noe «flatpakket» bygger på en «kontrakt» om at du kjøper delene til produktet, men må sette dem sammen selv. Dette «problemet» er ikke problematisert i «Billy» og i IKEAs tekstkultur ellers. Tvert imot: Som vi ser av personen i instruksjonen, skal vi ta dette med et bredt smil. Dermed kan vi anta at flatpakkede møbler ikke oppfattes som et problem i denne kulturen, eller at det er et kjent problem som avsenderen ikke trenger å forklare nærmere. Å etablere «flatpakket» som et ikke-problem i kulturen er selvsagt viktig for å holde prisene nede. Slik fungerer det inkluderende for dem som ikke har så god råd. Samtidig vil de som har mer penger ikke stille spørsmål ved at de faktisk må montere møblene selv."
Del denne artikkelen på:
Torgrim Gram Økland

Født: 1977.

Bosted: Stavanger. Oppvokst på Stord.

Yrke: Lektor på Stavanger katedralskole, der han underviser i Kommunikasjon og kultur ved siden av norsk.

Utdanning: Litteraturvitenskap hovedfag, grunnfag i nordisk og religionsvitenskap.

Aktuell: Forfatter av fersk lærebok i Kommunikasjon og kultur. Har undervist i faget i snart åtte år.

Hva: Programfag (valgfag) i Vg2 og Vg3 i videregående skole. Fire timer pr. uke.

Innhold: Elevene lærer kultur- og kommunikasjonsteori. Utdrag fra læreplanen: "Hovedområdet dreier seg om sentrale forståelsesformer og analysemåter innen kultur og kommunikasjon. Det dreier seg om hva som skjer i møtet mellom kulturer, og hvordan kulturer endres."

Omfang: På Katedralskolen tar ca. 50 elever faget i skoleåret 2018/2019. I hele landet er antallet rundt 1000.

Læreverk: Den ferske "Kommunikasjon og kultur 1-3" er den første boka i faget for videregående skole.