I forskerspirenes hule

I forskerspirenes hule

Python heter programmet for koding som lektor Svein Arne Eggebø Valvik underviser i. Elevene er Sara Hønsi (t.v.) og Fatima Yasefi.

 

Her ruler pi og Python, Svein Arne og 18 sekstenåringer.

Korleis løyse diofantiske likninger?

Noen av oss blir litt kvalme av et slikt spørsmål. Såre minner fra fjerne mattetimer trenger seg på, timer der tall ble tull i skallen. Men her, bak middelaldermurer, er diofantiske likninger et nytelsesmiddel og ikke et brekkmiddel.

Forskere 2

- På denne skolen får vi litt Harry Potter-følelse, mener Jannike Økland og Ingve Aleksander Hetland. Til høyre Marius Rødder Bjørnøy.

Jannike Økland i 1STC og Ingve Aleksander Hetland i 1STD smiler mot den hvite tavla, der det diofantiske spørsmålet står skrevet i svart. De er to av 18 elever på Katedralskolens forskerlinje, som ble satt i sving dette skoleåret.

- Her lærer vi å løse problemer, og det er gøy, sier Jannike overbevisende. Joda, hun er glad i matematikk, en lidenskap
hun deler med Ingve Aleksander.

- Matematikk krever et visst talent hvis en skal bli virkelig god, men alle kommer langt med hardt arbeid. I disse timene har jeg opplevd å jobbe, jobbe og jobbe, før det plutselig sier klikk og jeg skjønner hva det går i, forteller Ingve Aleksander.

- En sånn opplevelse hadde jeg også, da omvendt Euklid gikk opp for meg, supplerer Jannike.

Elevene på forskerlinja har fem ekstra skoletimer i uken, og da doserer lektor Svein Arne Eggebø Valvik avansert matematikk og dataprogrammering (koding). De som vil, kan få like mange ekstratimer på forskerlinjen i Vg2. Da står teknologi og forskningslære, kombinert med utplassering i bedrifter, på timeplanen.

Sist vinter reklamerte Stavanger katedralskole heftig for forskerlinjen, blant annet på Facebook, der det i filmsnutter ble tatt til orde for å bruke hodet riktig. Å tenke med knollen var lurere enn å vaske doen og kna pizzadeig med den, lød budskapet.

Både Jannike og Ingve Aleksander så Facebook-kampanjen. De syntes snuttene var morsomme og hørte venner snakke om dem, men skolevalget gjorde de uavhengig av reklamen.

- Jeg hadde lyst til å begynne på Kongsgård. Likevel helte jeg først til St. Olav, siden jeg gjerne ville gå på forskerlinje. Da folk fra Kongsgård kom til oss på ungdomsskolen og fortalte at også de kunne tilby forskerlinje, var saken klar, forteller Jannike. Ingve Aleksander på sin side hørte av en venninne om tilbudet, og da var han ikke sen om å søke.

Forskere 3

Noen hygger seg med slikt.

- Fem timer på toppen av den vanlige timeplanen virker tungt?

- Det er ikke noe problem, siden vi driver med interessante ting, sier Jannike.

- Men denne snurrige, gamle skolen har trange klasserom og ikke noe fellesareal for elevene?

- Det går greit. Vi får litt Harry Potter-følelse her, og så er det jo gøy at vi har Stavanger sentrum rett utenfor skoleporten, tilføyer hun.

Forskerlinjen ble til dels lansert for å lokke flere gutter til skolen, etter at andelen hadde ligget på fattige 20 prosent fra høsten 2016. Men så viser det seg at jenter også lot seg friste av matte og koding - i elevgruppen er kjønnsfordelingen helt jevn. Dessuten er gutteprosenten i Vg1 i år blitt 40.

Lærer på forskerlinjen, Svein Arne Eggebø Valvik, kom fra Statoil til Katedralskolen i februar 2016. I oljeselskapet var han blant annet reservoaringeniør.

Nå bruker han sin bachelor i petroleumsteknologi og sin master i matematikk til å fylle opp ungdommens reservoarer av kunnskap. Mens han går rundt og veileder elevene, ligger smilet på lur, hvis det da ikke har erobret ansiktet.

- Det er en herlig følelse å kjenne god kjemi med ungdommer i utvikling, sier han.

- Skjer det ofte?

- Det skjer rett som det er.

Nok prat. Nå trenger forskerelevene arbeidsro. Bare motstrebende vil de kalle seg nerder, selv om de skal kose seg med en slik oppgave: Finn positive heltallsløsninger av 13x + 27y = 99!

Forskere 4

Moderne matematikk bak tykke murer: Fra venstre i forgrunnen Håvard Hetland Vestbø, Frøydis Leidland Olufsen og Juliane Løkke.

Del denne artikkelen på: