Da navnene deres lyste opp på mobilen, måtte jentene nesten danse av glede. Det var de godt kvalifisert til. «Du er herved blitt tildelt studieplass på Balletthøgskolen», lød meldingen i 2015.

Som åtteåring tok Helene Hammersmark Ulleberg sine første trinn på Stavanger kulturskole, mens Oda Bjørholm begynte å svinge seg på Steps dansestudio da hun var 12. Så ble de venninner og begynte på danselinjen i Bjergsted, der de straks utmerket seg.

Sterk lidenskap

Begge hadde et så stort talent og en så sterk lidenskap for dans at de ville gå videre med den da de vinket Bjergsted farvel i 2014. Og jubelen brøt løs da de etter tre opptaksrunder fikk to av de få og høyst ettertraktede plassene på Balletthøgskolen, en del av Kunsthøgskolen i Oslo.

Så fulgte dager og måneder med svette, slit og skrubbsår, terping, terping og terping. Men i det tredje semesteret snek det seg en liten tvil inn i hodet til Helene. Var profesjonell danser det rette yrket for henne?

Det ville bli et omskiftelig frilansliv med usikker inntekt. Kanskje ville hun måtte flytte fra Oslo, byen hun var blitt så glad i. Helene gikk mange runder med seg selv. 1-2-3-4. Fryktelig vanskelig var valget hun sto overfor. Så, endelig.
- Nei, sa hun til seg selv, nå er det nok.

Sykepleien

Etter det tredje semesteret på Balletthøgskolen sluttet hun og jobbet deretter i et halvt år i barnehage, før hun begynte å studere til sykepleier. Til våren får hun eksamenspapirene og autorisasjonen.

- Jeg har alltid hatt sykepleien i bakhodet, siden jeg synes sykdommer og behandlingen av dem er veldig interessant. Det føles meningsfylt og utfordrende å jobbe med mennesker i en sårbar situasjon, forteller Helene.

Mange ble nok overrasket over valget, tilføyer hun. Dansen var jo en del av identiteten hennes, men hun har ikke angret ett sekund på at hun hoppet av.
- Jeg synes ikke at sykepleien er bedre enn dansen, det må ingen få inntrykk av, understreker Helene. Nå gleder hun seg til å komme ut i arbeidslivet i hvitt antrekk.

Jordmor?

En stund var hun nokså bestemt på å videreutdanne seg til jordmor, men nå er hun litt mer usikker. Det er jo så mye annet spennende å gjøre som sykepleier, påpeker hun.   

- Fortsatt er Oda og jeg bestevenninner, og jeg synes det er veldig gøy å oppleve dansen gjennom henne, forteller Helene. For Oda er nemlig kunstfaget fra Bjergsted blitt levebrød.

Dansekunstner og koreograf med base i Oslo kaller hun seg. Performance og dans i forskjellige formater, på tverrfaglig vis, er stikkord for det hun sysler med.
Samarbeide har hun gjort med kunstnere som Roza Moshtahgi, Pearla Pigao, Inès Belli, Niels Munk Plum, Inger Cecilie Bertran De Lis og Maria Landmark. I tillegg jobber hun sammen med Sebastian Biong i duoen Bjørholm og Biong, foruten at hun har en liten deltidsjobb på Dansens hus i Oslo.

Oda hadde aldri noen plan B. Hun måtte bli yrkesdanser. Her trener hun og Helene sammen på Balletthøgskolen. Marte Bjørnseth  

Utfordrende

Livet som dansekunstner er utfordrende, men samtidig spennende. Jeg elsker faget mitt og hadde ingen annen plan enn å gå videre med det. Aldri har jeg angret, forteller Oda.

I hennes yrke finnes ingen langsiktig sikkerhet med tanke på jobb og inntekt, derfor kan det bli stressende. På den annen side har hun arbeidet med prosjekter og mennesker hun ikke hadde trodd hun skulle komme i nærheten av.

- Jobbingen med noe som er meningsfylt for meg selv; varierte oppdrag og reising, alt dette veier opp for manglende trygghet. Men det går opp og ned. Av og til tenker jeg at det ser litt deilig ut å sitte på kontor, drikke kaffe og få månedslønn, ler Oda.

Men bestevenninnen, danser hun fortsatt?
- Kun ute på byen, erklærer Helene. 

Her kan du lese mer om hva elever har bedrevet etter videregående:

https://www.stavanger-katedralskole.vgs.no/aktuelt/2014-kullet-fra-bjergsted-hva-ble-det-av-dem.93853.aspx