Døv i Kamerun

-Tenk å bli stua vekk og gjemt bort, fordi familien din ikke vil ødelegge ryktet sitt!

Vilja Refsnes var med PIS-komiteen til Kamerun for å møte elever og lærere ved Døveskolen (ESDA) i Ngaoundéré. Det ga henne litt av hvert å tenke på.

Publisert 07.02.2025 12.16
Sist endret 07.02.2025 12.17

PIS: Prosjekt Internasjonal Solidaritet. Siden 2023 har vi støttet en grunnskole for barn med hørsels- og talevansker; ESDA (Ecole Speciale Deficients Auditifs)i Ngaoundéré, Kamerun.

Hvert år arrangeres det en aksjonsdag, der elevene tar ulike jobber for å samle inn penger til solidaritetsprosjektet. I 2025 går pengene til å bygge nye klasserom.

Vilja Refsnes

Stigmatisering og menneskerettighetsbrudd

Som i mange andre land, opplever folk i Kamerun med funksjonsnedsettelser ofte stigmatisering, og brudd på menneskerettigheter.  -Her hjemme har vi i hvert fall velferdsstaten og statlige tilbud, det er noe helt annet for ungene i Kamerun, sier Vilja engasjert. Hun forteller videre om en kamerunsk studie som viser at mange tenker på døve som tilbakestående og dumme, men også at døvheten skyldes trolldom. Ofte er det skambelagt for en familie å ha en unge som er døv.

-Det bor en døv jente like ved skolen, som holdes hjemme av faren - på grunn av skam. Selv om muligheten til et bedre liv ligger like utenfor døra. Vi fikk også høre om en annen jente, som alltid går med lue; ikke fordi hun fryser, men fordi stefaren og besteforeldrene ville fjerne trolldommen ved å helle kokende vann over hodet hennes.

Mestring og håp

Med dette dystre bakteppet, blir det ekstra fint å se hvordan elevene har det på skolen. At de leker med vennene sine, har et språk for å uttrykke seg, at de opplever mestring og får en mulighet til å utfolde seg. 

Vilja forteller om Roy, som føler seg ensom når han er hjemme. Manglende felles språk fører ofte til konflikter med søsknene. Når han er på skolen, er han en av gjengen. Han presterer godt på skolen og håper han skal få muligheten til å gå på college (ungdomsskole/videregående). På college vil han i så fall gå i klasse med hørende barn, men et tolærersystem sikrer tilpasset undervisning.

Vilja lærer tegnspråk Grete Clarke

Det at ESDA ligger vegg i vegg med den ordinære barneskolen, er med på å redusere diskriminering og øke inkluderingen. Selv om undervisningen foregår hver for seg, møtes ungene i skolegården og leker på tvers. 

-På fotballbanen er alle med - også på fritiden. Det gir meg håp, sier Vilja. 

Pengene fra årets innsamlingsaksjon går til å bygge nye klasserom.

-Det å kunne bidra til å få bygget nye klasserom, slik at tilbudet kan bli enda bedre, er ganske stort.

Les mer om skolens solidaritetsprosjekt

Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemming, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet.

Selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, vet vi at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. Derfor vedtok FN en egen konvensjon for mennesker med funksjonshemminger i 2006.

Funksjonshemminger og fattigdom henger sammen

De fleste som har en nedsatt funksjonsevne bor i fattige land. Det er fordi det er en nær sammenheng mellom funksjonshemminger og fattigdom.

Fattigdom fører til funksjonshemminger. Mange funksjonsnedsettelser skyldes skader og sykdommer som kunne vært unngått hvis alle hadde hatt et godt helsetilbud. Feilernæring, malaria og enkle barnesykdommer som meslinger, fører for eksempel til blindhet hvis det ikke behandles.

Funksjonshemminger fører til fattigdom. Mangel på utdanning og arbeid gjør det vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne å jobbe seg ut av fattigdom. Funksjonshemmede er ofte de fattigste blant de fattige.

 (FN-Sambandet)