Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemming, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet.
Selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, vet vi at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. Derfor vedtok FN en egen konvensjon for mennesker med funksjonshemminger i 2006.
Funksjonshemminger og fattigdom henger sammen
De fleste som har en nedsatt funksjonsevne bor i fattige land. Det er fordi det er en nær sammenheng mellom funksjonshemminger og fattigdom.
Fattigdom fører til funksjonshemminger. Mange funksjonsnedsettelser skyldes skader og sykdommer som kunne vært unngått hvis alle hadde hatt et godt helsetilbud. Feilernæring, malaria og enkle barnesykdommer som meslinger, fører for eksempel til blindhet hvis det ikke behandles.
Funksjonshemminger fører til fattigdom. Mangel på utdanning og arbeid gjør det vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne å jobbe seg ut av fattigdom. Funksjonshemmede er ofte de fattigste blant de fattige.
(FN-Sambandet)