​

Tore Renberg, tidligere elev ved katedralskolen, ble fra seg av begeistring for det han kunne lese i de to bindene.

​Det hører vel med til sjeldenhetene å motta et brev skrevet 35 år tidligere. Det er altså tilfelle her. Og det er ikke postverkets feil. Mitt navn er Håkon Norås. Jeg var lektor ved Stavanger katedralskole 1944-83. I dag 70 år gammel og pensjonert. Og så til saken.

Avsenderen? Håkon Norås, lektor i fransk, engelsk og historie ved skolen mellom 1944-1983, kjent for sine historier og tidvis skarpe replikker. Pakken? Innpakket i gråpapir, forseglet og med påskrevet instruksjon og hva manuskriptet er og hvordan det er ment å håndteres - blant annet at det ikke skal siteres eller deles før det er gitt ut i sin helhet.

Håkon Nordås var lærer ved skolen i perioden 1944-1983.

Tirsdag 3. januar var det duket for en spesiell anledning på rektorkontoret ved katedralskolen. Rektor Grethe Mahan hadde tatt en risiko med tanke på at hun ikke visste innholdet i manuskriptet, og invitert både Tore Renberg og NRK Rogaland, med flere, til å overvære åpningen av pakken som har ligget i skolens safe i 35 år.

En del av innholdet i den forseglede pakken var et brev til rektor.

- Norås skriver at han holdt på i det skjulte. Derfor kan noe av innholdet være uriktig, det er skildringer fra hans perspektiv.

Noen har likevel visst. I alle fall noe. Lærerekteparet Mari og Dag Dahle har i over 35 år hatt den ene delen av manuskriptet og nå ville de gi det til den rettmessige eieren, skolen. 

Selv om det han skrev, var hans egne betraktninger og gjenfortellinger av ulike episoder, er det tydelig at Norås var opptatt av at skulle være så korrekt som mulig. I tillegg til de to bindene manuskriptet utgjør, foreligger det også et tillegg med korrigeringer. 

I tillegg til de to bindene, skrev Norås også et brev til rektor - og et til redaksjonskomiteen. Norås hadde også tydelige tanker om at det han skrev ville være viktig for både skole, byens innbyggere og andre. Og det kommer klart frem at han med viten og vilje intenderte at hva manuskriptet innholder ikke skulle avsløres før det nærmet seg skolens 200 års-jubileum i 2024. 

- Han tenkte langt frem, helt til jubileet. Det viser et engasjement og en følelse av tilhørighet til skolen, som nok er uvanlig i skolesammenheng i dag, sier Grethe Mahan. 

At skolen betyr mye for mange, fikk vi senest se i høst, da også Tore Renberg stilte opp for å bevare sin gamle skole. 

- Det er en byskole, en identitetsskole og har ligget her siden vi bare var noen tusen mennesker her, hvor byens folk har gått. Så dette er identiteten til byen. Tar du Kongsgård ut av byen, er det bare å flytte herfra altså!

Renberg er klar på hva skolen har betydd for ham:

- Store deler av den jeg er i dag, ble dannet i Konsgård-årene. Menneskene, lærerne, miljøet, åpenheten, tradisjonene. Så innholdsrike år, så levende.

Men hva skjer videre med manuskriptet? Allerede til uken kommer en redaktør til skolen for å se manuskriptet. Men om en skal ta Renberg på ordet, vil det snart være å lese for alle som er interessert, akkurat slik Norås selv ønsket det.

- Dette sender du bare til et ordentlig forlag, så kommer det ut før julesalget!