Hva er forskjellen på å hoppe på en trampoline og en bratsj? På trampolinen må du ta av deg skoene først.

Mildt mobbet blir bratsjistene i et orkester, og Ida Amalie Kvelland forteller gjerne en av vitsene om instrumentet. Hun og klassevenninnen Amy Johanne Blanchard har imidlertid skjønt vitsen med å spille på den forvokste fiolinen med den mørke røsten.

Denne høsten og kommende vår får de to 16-åringene i samme førsteklasse på musikklinjen på Stavanger katedralskole spille med Stavanger Symfoniorkester (SSO). Det skjer i forbindelse med prosjektet Talentjakten. Konserter for barneskoleelever var deres første opptredenen. Den gikk bra. Nesten.

Ida: - Da vi skulle spille forte på en tone, bare gønna jeg på. Dessverre bommet jeg på tonen. Jeg hadde ventet at alle i orkesteret skulle snu seg mot meg, men ingen dreide på hodet.
Amy: - Under en av konsertene mistet jeg buen da jeg skulle bla i notene. Det var flaut. Man gjør ikke sånt i Symfoniorkesteret.

På denne bakgrunnen ble jentene nærmest rørt av attesten fra en av cellistene: - Jeg hørte ingen ulyder fra dere.

I et av skolens øvingsrom i Bjergsted åpner jentene bratsjkassen, plasserer instrumentet under haken og hever buen. Et stykke nede i bassen synger strengene sørgmodige toner av ungareren Béla Bartók.

- Dette er mye finere enn skrikinga til fiolinen, kommenterer Ida.

Kronglete ble hennes vei til bratsjen. Da hun var 10, spilte en av jentene i klassen bratsj. Det skal også jeg begynne med, erklærte Ida. Hun visste at bratsj var et musikkinstrument, men ante ikke hvordan det så ut. Etter mye mas fra datteren meldte faren henne på kulturskolen.

- Ka e dette? Æsj, en fiolinting, jeg blir nesten kvalm, tenkte Ida ved sitt første møte med bratsjen.

Før hun fikk begynne, måtte mor eller far ta litt undervisning. Ingen av dem boblet over av lyst. Til slutt bøyde faren av. Han ble hekta og spiller fortsatt, men er ikke god, opplyser datteren.

Bratsjtoner smøg seg inn i Amys ører fra hennes første stunder. Moren, Stephanie W. Blanchard, trakterer nemlig instrumentet i SSO.

- Mamma sa jeg ikke måtte begynne å spille bratsj på grunn av henne, men det var akkurat det jeg gjorde, vedgår Amy.

Mens jevnaldrende hører på pop og rock og heavy mental, elsker Ida og Amy klassisk musikk. For noen år siden hatet Ida den, mens Amy ikke skjønte bæret.

- Forstår du klassisk musikk, leter du etter det som er vakkert i den. Dette krever tilvenning, kunnskap og full oppmerksomhet, forklarer Amy.

- Det er bare sykt kjekt å spela sammen med andre, mener jentene. De er med i mange orkestre, og i det gjeveste, SSO, deltar de i en kvintett, foruten å få være med på fire konsertprosjekter med hele orkesteret. Hver sin mentor har de også. Amy valgte moren, mens Beatrice Siegrist Bjørnsen i SSO har funnet tonen med Ida.

Sist vår var Ida og Amy blant 17 musikere mellom 13 og 18 år som stilte på Talentjaktens audition, opplyser prosjektleder i SSO, Elisabeth Krey Jenssen. Juryen var imponert over nivået og plukket ut de to Bjergsted-elevene sammen med cellist Andreas Wetås Jara og trombonist Emilie Synnøve Liknes.

Ida og Amy fryder seg over miljøet på skolen, og skolens samarbeid med Kulturskolen og Konserthuset, som gjør det mulig for dem å fordype seg i musikken. Men blir det proffmusikere av dem?

- Det får tiden vise. Etter den første konserten med SSO ønsket jeg ikke akkurat å bli lege, sier Ida.

- Vet du hvorfor bratsjister aldri leker gjemsel?
- Fordi ingen gidder å lete etter dem.