Året er 2004. Inn i salen der Kristelig Folkeparti holder ekstraordinært landsmøte i Bergen, iler fire ungdommer. De er iført hvite frakker og munnbind og bærer på en vannbeholder og ei plantevernsprøyte. På talerstolen står påtroppende partileder Dagfinn Høybråten. Ham har ungdommene tenkt å sprute vann på, siden KrF på symbolsk vis trenger å bli renset for homofobi. Men før de kommer så langt, blir ungdommene stanset og hentet av politiet. Etter et timelangt opphold i glattcelle på politikammeret i Bergen slipper de ut med en advarsel.

Anføreren er Mímir Kristjánsson, tredjeklassing på Stavanger katedralskole og leder i Stavanger Rød Ungdom. «Et utslag av dårlig folkeskikk», uttaler Høybråten etter stuntet.
I tenårene var Mímir Kristjánsson politisk hyperaktiv, og gjennomførte utallige aksjoner som falt borgerskapet tungt for brystet. Til merittene hører bygging av asylmottak i hagen til Erna Solberg, boring etter olje i hagen til Kristin Halvorsen og en opptreden som våpeninspektør på Nato-hovedkvarteret på Jåttå.

- Da jeg gikk på Kongsgård, var den en raddisskole. Mange oppfattet det slik at de måtte bli engasjert i politikk, og helst politikk av venstreradikal type, hvis de skulle henge med, sier Mímir Kristjánsson i dag.

Forbilder hadde de i tidligere elever som Tore Renberg (forfatter) og Aslak Sira Myhre (nasjonalbibliotekar). Mímir gikk i klasse med Torstein Tvedt Solberg, i dag stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

- Torstein sier det ganske treffende: Kongsgård var vårt Galtvort, skolen Harry Potter gikk på. Det var en befrielse for oss å komme fra ungdomsskolen til en skole med et veldig historisk sus. Dette betydde enormt mye for meg, forteller Mímir Kristjánsson.

Skolen var liten og hadde et veldig fint sosialt miljø. Dessuten var hele byen elevenes lekeplass, erindrer Mímir Kristjánsson. Det var dog ikke bare poltikken og det sosiale livet som sto i hodet på ham; gutten fra Eiganes jobbet iherdig med fagene, i hvert fall de første to og et halvt årene, påstår han.

Naturligvis har den våkne journalisten merket seg debatten om de nye fraværsreglene på videregående. Kommentar:

- I Klassekampen har vi hatt oppslag som forteller at elevene er mer på skolen etter at de nye reglene kom. Jeg tror ikke at frammøtet skal være frivillig, det må være noe elevene forplikter seg til. Men reglene bør praktiseres med et visst skjønn, det blir jo galt hvis en er borte noen få ganger i et lite fag og mister retten til karakter.

- På Stavanger katedralskole er åtte av ti elever på studspes i vg1 jenter. Er det et problem?
- Et kjempeproblem. På kort sikt kunne gutter få ekstrapoeng når de søker, på lengre sikt må skolen endres, slik at fag gutter gjør det bra i, for eksempel de praktiske, får større plass. Gutter er ikke dummere enn jenter, og det er klart at ungdomsskolen favoriserer jentene, sier Mímir.

Men nå må vi ikke glemme at han var en rabagast på videregående. Da hans klasse 3D skulle presentere seg i skolekatalogen, slo den til med et dikt. Noe av det lød omtrent slik:

I asken av det gamle,
skal 3D stige frem.
Med Satan, vår far,
som leder og som venn.

- Diktet utløste et veldig spetakkel. Noen forlangte at skolekatalogen måtte trykkes på nytt. Det Mímir i dag karakteriserer som en barnslig og plump spøk, ble omsider tilgitt.
Det skjedde etter at de skyldige via skolens høyttaleranlegg fikk be om unnskyldning «for følgende dikt». Og så ble diktet framført for hele skolen.