Da han sto på scenen i gymsalen på Fjelltun barneskole på Jørpeland, var det ingen som øynet et kommende teatertalent. Tor Einar Gudmestad var sjenert, men hadde gode karakterer i norsk, så han ble fortelleren når klassen skulle fremføre skuespill. - Jeg kom bare inn på scenen og sa hvordan det lå an, husker Tor Einar.

Så i niende klasse skjedde det noe. Gutten ble forelsket. Han ble forelsket i scenen.

"Sceneverket" het ungdomsrevygruppa på Jørpeland han var blitt med i. Tor Einar hadde alltid hørt at han var en klovn og følte seg komfortabel med å gjøre seg selv til idiot. Denne tilbøyeligheten fikk han rikelig utløp for ved for eksempel å agere sur ferjemann i Tau-sambandet eller en enda surere seksåring som ble tvunget til å være med foreldrene til Danmark, der de ble farlig tørste.

Forelskelsen i scenen skulle etter hvert føre ham over Boknafjorden til Bjergsted.

Skrur vi kalenderen tilbake 13 års tid, ser vi en andreklassing som tasser rundt med filttøfler, nikkers og ører i babyelefant-klassen. Dette er nisse Joachim Haaland i julespillet "Putti Plutti Plott". Moren hadde hadde sendt ham til audition, men gutten fra Madla syntes det var gøy likevel.

Mens jevnaldrende gikk på fotball, søkte Joachim scenen. Som sjetteklassing blir han tatt inn på Barne- og ungdomsteatret på Rogaland Teater. Der får han store roller, for eksempel Hjalmar i "Hjalmar og Flode", der guttungen spiller sammen med selveste og kuleste Vegard Hoel. Askeladden, i tillegg til Kasper i "Folk og røvere i Kardemomme by" gir Joachim også liv til.

Da ungomsskolen ebbet ut, var det bare én ting å gjøre: Søke seg inn på den nye dramalinjen på Stavanger katedralskole.

I den ferske førsteklassen ser vi to gutter som ler så de griner. Grunn: De prøver å spille noen som sover med åpne øyne.

Et vennskap fødes. Tor Einar Gudmestad og Joachim Haaland blir en slags dramalinjens Knoll og Tott som skulle tiltrekke seg mye oppmerksomhet i løpet av de neste tre årene. Oppmerksomhet fra damene?

- Det var mer ting vi fant på, som tiltrakk seg oppmerksomhet. Lærerne la merke til oss, men jeg vil ikke dra det så langt som å trekke inn damene ellers, uttaler Joachim. Det spørs om han ikke lyver bittelitt nå.

- Joachim var en stødig klippe jeg lærte mye av, spesielt det første året. Han lå mange hakk over meg da vi begynte, erindrer Tor Einar.

Både han og kompisen roser miljøet på skolen. Man ble kjent med elever i andre klasser og på andre trinn, og lærerne gjorde en flott jobb. Tor Einar trekker fram dramalærer Berit Aarrestad. Hun var ikke bare lærer; hun ble også en god venn som tok godt vare på ham.

Blant Tor Einars bravader må vi nevne Jørpelands første spillefilm, "Sannhetens løgn", en meget mørk og skummel psykologisk thriller.

Tor Einar hadde i flere år skrevet på et manus, og plutselig fant han ut at det kunne bli film. Han lagde et prospekt som tok seg vakkert ut som Word-dokument og innledet en sjarmoffensiv overfor næringslivet på Strandalandet.

- Til slutt satt jeg med 110.000 kroner i sponsorpenger. Nå var det ingen vei tilbake, forteller Tor Einar. Takket være Joachim og mange andre medhjelpere ble det spillefilm på 1 time og 50 minutter, rød-løper-premiere og seks visninger på Jørpeland. Filmen kom ikke på flere kinoer, ei heller fikk den Oscar- eller Amanda-nominasjoner, men verket kan nytes på Youtube.

"Sannhetens løgn" handler om en fyr som forsøker å finne ut hvem som drepte moren hans. Den overraskende og nedslående slutten skal vi ikke røpe.

Veien etter videregående?

En kommende Thalias tjener: Teaterstudent Tor Einar Gudmestad i det grønne utenfor London. 

Joachim søkte Teaterhøgskolen under én forutsetning: Kom han ikke inn, måtte det bli jusstudier. Det ble juss.

Tor Einar søkte også, ramlet ut i andre runde, prøvde seg året etter, datt ut igjen, men søkte flere skoler og ble til slutt sluppet inn på Rose Bruford College of Theatre and Perfomance i London. Her er porten enda trangere enn i Oslo: Henimot 3000 søkere kniver om 28 plasser.

Tror kompisen at Joachim valgte rett? - Han har et veldig stort scenisk talent, men siden han koser seg på juss, er det bra. Scenetalentet kan han få bruk for som advokat, sier Tor Einar.

Tror kompisen at Tor Einar valgte rett? – Absolutt, han er veldig talentfull, ikke minst i den komiske leia. Tor Einar er kanskje både flinkere og mer interessert i teater enn det jeg er, sier Joachim.

Hva skal våre to venner berike verden med, som tjenere for Thalia og fru Justitia?

Joachim: - Jeg har aldri angret på studievalget. Teater er nå en hobby for meg. Den har jeg dyrket i jusstudentenes revy. Uansett om jeg kommer til å arbeide med strafferett, forretningsjuss eller noe annet, får jeg arbeide med rettssikkerhet, og det er jo et viktig element i demokratiet som vi er en del av.

Tor Einar: - Å være skuespiller eller regissør er i denne krigsherjede og Trump-pregede verden enda viktigere enn før. Vi gir folk et avbrekk fra hverdagen, om den er trist eller gledesfylt, vi kan lære publikum noe om politikk, om kjærlighet, om hva som helst, og vi spiller dermed en viktig rolle i samfunnet.